Reaksjoner på Nobels fredspris til Al Gore og FNs klimapanel oktober 14, 2007

Media, organisasjoner og enkeltpersoner er splittet i sitt syn på tildelingen av Nobels fredspris til Al Gore og FNs klimapanel. I dette innlegget samler jeg noen av reaksjonene.

• Bellona: - En klok avgjørelse, sier Bellonas Frederic Hauge, og mener Nobelkomiteen har gjort et meget godt valg i å tildele prisen til Al Gore og FNs klimapanel. Hauge mener “årets pris er en pris til både vitenskap (FNs klimapanel) og kommunikasjon (Gore)”, og vektlegger tungt følgende argumentasjon i sitt positive syn på pristildelingen: “Ingen enkeltfaktor kan potensielt ha så stor betydning for krig og fred som klimaendringer.”
• New York Times: A Prize for Mr. Gore and Science. “Having squandered the last seven years, Mr. Bush is unlikely to change. Mr. Gore and the United Nations panel of scientists have shown how much citizens with courage and determination can do”, skriver NYT.com.
• Reuters.com: Nobel Peace Prize ups pressure for climate action. “- Awarding the Nobel Peace Prize to former Vice President Al Gore and the U.N. climate panel widens a definition of peacemaking and will raise pressure for the world to agree a new deal to combat global warming.”
• Dagbladet: Titler sin lederartikkel Verdige prisvinnere. “Å gi Nobels fredspris for 2007 til FNs klima-panel og tidligere visepresident i USA, Al Gore, er både en klok, aktuell og framtidsrettet beslutning.”
• - Strider mot Nobels vilje, bt.no: Fredsforkjemperne Fredrik S. Heffermehl og Gunnar Garbo mener at fredspristildelingen er i strid med Alfred Nobels testament.
• Hyller Gore - kritiserer Bush, siste.no: “Amerikansk presse hyller fredsprisvinner Al Gore for hans innsats i klimakampen og mener årets nobelpris belyser feilene president George W. Bush har begått i klimapolitikken.”
• Fredpris på villspor, BA: Kommentar ved Olav Terje Bergo, sjefredaktør BA. “Dype og bitre konfliktlinjer går mellom den fattige og den rike verden, mellom muslimene og den kristne verden. I disse konfliktsonene ville det være krevende og kontroversielt å finne en fredsprisvinner. Det er synd at Nobelkomiteen ikke våger det spranget.”
• Aftenposten, leder: Fredsprisen - utfordring til passiv Bush. “Tildelingen forteller også noe om behovet for effektiv politisk handling. Mer enn noen annen global utfordring krever klimautviklingen omfattende internasjonalt samarbeid. Årets tildeling kan bli husket som en av de viktigste i fredsprisens historie.”
• Aftonbladet.se, leder: Bra miljöpolitik minskar konflikter. “Priset kan bidra till ännu mer politiskt intresse genom att det sätter fokus på sambandet mellan miljö och säkerhet.”

Klimasparetiltak: Energiforbruk mars 11, 2007

(Serie): I serien over enkle små ting vi alle kan gjøre for å spare miljøet og bedre klimaet - tenkte jeg si noen ord om energiforbruk.

Høsten 2004 flyttet vi inn i enebolig i Bergen. Huset fra 1961 hadde ikke verdens beste isolering, hadde store, gamle og delvis ødelagt stuevinduer, en uøkonomisk åpen peis, en inneffektiv (dog ny) Dovre peisovn (trefyring) og panelovner.

Tips 2 har kostet oss litt penger, men har redusert våre løpende utgifter radikalt:

• Gamle og delvis ødelagt stuevinduer gir et vanvittig varmetap. Vi skiftet dem ut med nye vindu med bedre isoleringsevne, skiftet en altandør (også mye varmetap). Kostnad ca 80,000,- kroner
• Vi skrudde ned alle panelovner i hele huset (2. etg + kjeller) så nær som én
• Kjøpte luft-til-luft varmepumpe (type: Panasonic). Kostnad ferdig montert: 16,000-17,000 kroner

Resultatet: Huset vi overtok hadde vært bebodd av en eldre kvinne. Sammenlignet med våre første smertefullt energitapende måneder, halverte vi vårt strømforbruk. Dette gjelder de mest energikrevende delene av året. Våren, sommeren og høsten har vi knapt energiforbruk grunnet varmepumpen. Vi makter et lavere strømforbruk med to voksne + barn, nytt kjøkken, hyppige klesvasker og kroppsvasking, enn det én person klarte før oss.

 I Bergen er en ikke plaget med mye kulde i vinterhalvåret. På den annen side, lite snø gir ingen gratis-isolasjon. Varmepumpen har vist seg å være en fantastisk investering. Bortsett fra i meget sjeldne kuldeperioder, så nytter vi ingen annen elektrisk oppvarming enn varmepumpen. Ikke verst det i en bolig på 160 kvadratmeter. Pumpen rusler og går hele døgnet gjennom, og sørger for en konstant og jevn temperatur (bonus: i alle gamle hus er det mye fuktighet - spesielt i Bergen - og en varmepumpe “tørker” opp huset, samt at den soper opp masser av finstøv).

Senere har vi gjort ytterligere for å redusere enerigforbruk og kutte løpende kostnader.

• En ny Dovre peisovn (trefyring) som var utrolig lite effektiv ble koblet fra og solgt. De 10,000 vi fikk for ovnen dekket halvparten av utgiftene til å montere (utført av AS Varme i Bergen) en innsats i den åpne peisen. Den åpne peisen er nå lukket, med en Scan-innsats. Sånn er en gammel og håpløs, åpen fyringsplass blitt til en effektiv varmekilde med minimalt forbruk av ved sammenlignet med det åpne ildstedet. Scans peisovner (konveksjon) er for øvrig noe jeg kan anbefale på det varmeste. Har hatt to Scan-ovner til nå, og de leverer en meget god brensesteknologi. Gode, gamle, trauste Dovre - det er flaut at de ikke leverer bedre brensesteknologi/effektivitet enn det de gjør.

Så er det selvsagt slik at i selvransakelsens navn slik at vi kunne ha montert en pelletsovn. For vår del strakk pengene til en slik ovn rett og slett ikke til. Når det gjelder varmepumpe er det noe jeg virkelig kan anbefale. Jeg har hørt historier som folk som snakker utrolig lite positivt om varmepumper, men - velger å tro at dette primært dreier seg om forbrukere som halveis er blitt “lurt” av selgere med et korsiktig perspektiv på forretning. For, selv om varmepumpene har blitt bedre, så er det neppe å anbefale storforbruk av energi fra en varmepumpe dersom du bor i strøk med skikkelig vinterkulde (-10 og lavere). Ved slike temperaturer mister en varmepumpe mye av sin effekt. Og, har du i tillegg kjøpt de dårligste produktene på markedet, så klarer varmepumpen knapt å levere varme under -15 grader celsius. Om du derimot bor på Vestland, slik som jeg, så er klimaet nærmest perfekt. Vi opplever meget sjelden temperaturer under -7, og dermed leverer pumpen på det nærmest full effekt hele året gjennom. For vår del bruker vi vedfyring når det som kaldest. En varmepumpe leverer nemlig ikke den “gode, deilige varmen”, men sørger for å holde huset ditt på en jevn temperatur.

Avslutningvis - om du tenker å kjøpe varmepumpe. Husk at i spesielt gamle hus så dørene ofte smalere enn i nye hus. Dermed fordeler ikke varmen seg så godt mellom rommene. Husk å plassere pumpen på et sted hvor den kan fordele sin varme på en god måte. Kanskje du til og med burde få på plass noen bredere dører i tillegg.

Lykke til!

Her kan du lese mer om Det Internasjonale Polaråret mars 2, 2007

Det er ikke småtteri av forskningsarsenal som står til rådighet for Det Internasjonale Polaråret som offisielt ble åpnet 1. mars på Rådhusplassen i Oslo av kronprins Haakon. Mer enn 50,000 forskere fra drøyt 60 land vil delta. Et av prosjektene som skal gjøres er en kartlegging av hele Polhavet. Norge spytter inn 300-400 millioner kroner og er med det er nest største bidragsyter i prosjektet etter Canada, ifølge forskning.no

Ønsker du å lese mer om Det Internasjonale Polaråret (International Polar Year, IPY), så kan du gjøre det på følgende to nettsteder:

• www.polaryear.no (norsk)
• www.ipy.org (eng)

Serie, klimasparetiltak: Slik blir du kvitt uønsket reklame mars 2, 2007

Følgende er første del av en serie med enkle små tips på hva du som privatperson kan gjøre slik at vi alle kan nyte godt av et bedre klima.

Tips 1: Enklere blir det ikke. Du kvitter deg rett og slett med uadressert reklame ved å sette følgende type klistremerke på postkassen din. Dermed har du sørget for at litt færre trær felles. Gratulerer :-)

Biodiesel på Audi A4 Avant TDI 1998-modell februar 3, 2007

Kan jeg kjøre biodiesel på min Audi A4 Avant TDI 1998-modell? Jeg har lyst til å bidra til reduserte klimagass-utslipp, og har derfor brukt litt tid på forsøke svare på nettopp det spørsmålet. Svaret er imidlertid ikke gitt sånn uten videre. /se også innlegget: Fra diesel til biodiesel/

Jeg skal ærlig svare at jeg er litt svak for Audi. Jeg liker rett og slett bilene deres veldig godt, og har lyst til å eie Audi flere ganger. Men, i min søken etter fakta om min bil kan gå på biodiesel, så er jeg blitt skeptisk. Ikke så mye skeptisk på selve bilen, men - på dets stedlige representanter.

Jeg ringte nemlig til Audi Møller i Bergen, men - de vet rett og slett ikke svaret. “Det der har vi ingenting kunnskap om. Du må ringe importøren sentralt”, var svaret jeg fikk hos Audi-forhandleren i Bergen. Hallo!!! Har dere ikke fulgt med på hva som har skjedd i media i Norge de siste månedene og ukene. Stadig flere nyheter og debatter om biodiesel. Det mest naturlige stedet for meg å henvende meg for et slikt svar, er hos dere! Lokalt!

Den faste bilmekanikeren min i Blomsterdalen utenfor Bergen, og som ikke jobber for Audi, vet mere om dette enn dere selv. Men, han anbefalte at jeg tok en prat med forhandleren. Audi Møller i Bergen henviste meg til importøren altså. Der var telefonkøen lang, og jeg slapp rett og slett ikke gjennom. Men, etter å ha kranglet meg til epost-adressen til en av de ansatte så har jeg i alle fall nå fått sendt en forespørsel elektronisk. “Men, de sitter i telefonen hele dagen og har ikke tid til å svare på epost”, sa damen i telefonsentralen hos importøren, så jeg vet ærlig talt ikke om jeg har noe svar i vente.

Kjære Audi, “Vorsprung durch Teknik - forspranget ligger i teknikken” - jeg håper virkelig at dere skjønner at en slik slogan forplikter. Jeg avventer fortsatt deres svar.

Det jeg har klart å finne ut, ikke hos Audi selv altså, er at biodiesel vil “spise opp” drivstoffledningene raskere enn om jeg kjørte vanlig diesel. Det er greit. Det kan jeg være villig til å bytte. I tillegg, vil biodiesel rense tanken for mye slaggstoffer som setter seg i filtrene, og jeg må derfor belage med på å bytte filter litt hyppigere enn vanlig. I alle fall de par første gangene. Kjøp og bytte av et filter vil koste meg ca 700,- NOK. Det er greit. Har ellers fått vite at det kan være lurt å vente med overgang til biodiesel til det blir litt varmere i været (ironisk, ikke sant!) slik at ikke drivstoffet er så tyktflytende i samme periode som tank og ledningsnett skal renses for den gamle diesel typen.

Oppdaterer straks jeg vet mer. Kan din dieselbil kjøre biodiesel? Send meg gjerne en epost så poster jeg dine erfaringer her. Husk å ta med bilmerke, modell, år, motorvariant - og annen relevant informasjon.

Dette er klimabloggen desember 13, 2006

Velkommen til klimabloggen. I og med at vi mennesker ser ut til mer eller mindre å drite i at ballen vi bor på smelter under beina på oss, så fant jeg rett og slett ut at jeg må bidra som best jeg kan for at det motsatte skjer.

I klimabloggen vil jeg derfor enkelt og greit sette et søkelys på fakta om klimaproblematikken, konsekvensene, hvilke alternativer som finnes og hva vi som innbyggere, familie, lokalsamfunn, region og nasjon kan gjøre for å stagnere utviklingen.

Med det ønsker jeg å bidra til opplysning og motivasjon til at du og jeg kan endre vårt eget nærmiljø, og samtidig yte påvirkning på beslutningstakerne.