Reaksjoner på Nobels fredspris til Al Gore og FNs klimapanel oktober 14, 2007

Media, organisasjoner og enkeltpersoner er splittet i sitt syn på tildelingen av Nobels fredspris til Al Gore og FNs klimapanel. I dette innlegget samler jeg noen av reaksjonene.

• Bellona: - En klok avgjørelse, sier Bellonas Frederic Hauge, og mener Nobelkomiteen har gjort et meget godt valg i å tildele prisen til Al Gore og FNs klimapanel. Hauge mener “årets pris er en pris til både vitenskap (FNs klimapanel) og kommunikasjon (Gore)”, og vektlegger tungt følgende argumentasjon i sitt positive syn på pristildelingen: “Ingen enkeltfaktor kan potensielt ha så stor betydning for krig og fred som klimaendringer.”
• New York Times: A Prize for Mr. Gore and Science. “Having squandered the last seven years, Mr. Bush is unlikely to change. Mr. Gore and the United Nations panel of scientists have shown how much citizens with courage and determination can do”, skriver NYT.com.
• Reuters.com: Nobel Peace Prize ups pressure for climate action. “- Awarding the Nobel Peace Prize to former Vice President Al Gore and the U.N. climate panel widens a definition of peacemaking and will raise pressure for the world to agree a new deal to combat global warming.”
• Dagbladet: Titler sin lederartikkel Verdige prisvinnere. “Å gi Nobels fredspris for 2007 til FNs klima-panel og tidligere visepresident i USA, Al Gore, er både en klok, aktuell og framtidsrettet beslutning.”
• - Strider mot Nobels vilje, bt.no: Fredsforkjemperne Fredrik S. Heffermehl og Gunnar Garbo mener at fredspristildelingen er i strid med Alfred Nobels testament.
• Hyller Gore - kritiserer Bush, siste.no: “Amerikansk presse hyller fredsprisvinner Al Gore for hans innsats i klimakampen og mener årets nobelpris belyser feilene president George W. Bush har begått i klimapolitikken.”
• Fredpris på villspor, BA: Kommentar ved Olav Terje Bergo, sjefredaktør BA. “Dype og bitre konfliktlinjer går mellom den fattige og den rike verden, mellom muslimene og den kristne verden. I disse konfliktsonene ville det være krevende og kontroversielt å finne en fredsprisvinner. Det er synd at Nobelkomiteen ikke våger det spranget.”
• Aftenposten, leder: Fredsprisen - utfordring til passiv Bush. “Tildelingen forteller også noe om behovet for effektiv politisk handling. Mer enn noen annen global utfordring krever klimautviklingen omfattende internasjonalt samarbeid. Årets tildeling kan bli husket som en av de viktigste i fredsprisens historie.”
• Aftonbladet.se, leder: Bra miljöpolitik minskar konflikter. “Priset kan bidra till ännu mer politiskt intresse genom att det sätter fokus på sambandet mellan miljö och säkerhet.”

Klimasparetiltak: Energiforbruk mars 11, 2007

(Serie): I serien over enkle små ting vi alle kan gjøre for å spare miljøet og bedre klimaet - tenkte jeg si noen ord om energiforbruk.

Høsten 2004 flyttet vi inn i enebolig i Bergen. Huset fra 1961 hadde ikke verdens beste isolering, hadde store, gamle og delvis ødelagt stuevinduer, en uøkonomisk åpen peis, en inneffektiv (dog ny) Dovre peisovn (trefyring) og panelovner.

Tips 2 har kostet oss litt penger, men har redusert våre løpende utgifter radikalt:

• Gamle og delvis ødelagt stuevinduer gir et vanvittig varmetap. Vi skiftet dem ut med nye vindu med bedre isoleringsevne, skiftet en altandør (også mye varmetap). Kostnad ca 80,000,- kroner
• Vi skrudde ned alle panelovner i hele huset (2. etg + kjeller) så nær som én
• Kjøpte luft-til-luft varmepumpe (type: Panasonic). Kostnad ferdig montert: 16,000-17,000 kroner

Resultatet: Huset vi overtok hadde vært bebodd av en eldre kvinne. Sammenlignet med våre første smertefullt energitapende måneder, halverte vi vårt strømforbruk. Dette gjelder de mest energikrevende delene av året. Våren, sommeren og høsten har vi knapt energiforbruk grunnet varmepumpen. Vi makter et lavere strømforbruk med to voksne + barn, nytt kjøkken, hyppige klesvasker og kroppsvasking, enn det én person klarte før oss.

 I Bergen er en ikke plaget med mye kulde i vinterhalvåret. På den annen side, lite snø gir ingen gratis-isolasjon. Varmepumpen har vist seg å være en fantastisk investering. Bortsett fra i meget sjeldne kuldeperioder, så nytter vi ingen annen elektrisk oppvarming enn varmepumpen. Ikke verst det i en bolig på 160 kvadratmeter. Pumpen rusler og går hele døgnet gjennom, og sørger for en konstant og jevn temperatur (bonus: i alle gamle hus er det mye fuktighet - spesielt i Bergen - og en varmepumpe “tørker” opp huset, samt at den soper opp masser av finstøv).

Senere har vi gjort ytterligere for å redusere enerigforbruk og kutte løpende kostnader.

• En ny Dovre peisovn (trefyring) som var utrolig lite effektiv ble koblet fra og solgt. De 10,000 vi fikk for ovnen dekket halvparten av utgiftene til å montere (utført av AS Varme i Bergen) en innsats i den åpne peisen. Den åpne peisen er nå lukket, med en Scan-innsats. Sånn er en gammel og håpløs, åpen fyringsplass blitt til en effektiv varmekilde med minimalt forbruk av ved sammenlignet med det åpne ildstedet. Scans peisovner (konveksjon) er for øvrig noe jeg kan anbefale på det varmeste. Har hatt to Scan-ovner til nå, og de leverer en meget god brensesteknologi. Gode, gamle, trauste Dovre - det er flaut at de ikke leverer bedre brensesteknologi/effektivitet enn det de gjør.

Så er det selvsagt slik at i selvransakelsens navn slik at vi kunne ha montert en pelletsovn. For vår del strakk pengene til en slik ovn rett og slett ikke til. Når det gjelder varmepumpe er det noe jeg virkelig kan anbefale. Jeg har hørt historier som folk som snakker utrolig lite positivt om varmepumper, men - velger å tro at dette primært dreier seg om forbrukere som halveis er blitt “lurt” av selgere med et korsiktig perspektiv på forretning. For, selv om varmepumpene har blitt bedre, så er det neppe å anbefale storforbruk av energi fra en varmepumpe dersom du bor i strøk med skikkelig vinterkulde (-10 og lavere). Ved slike temperaturer mister en varmepumpe mye av sin effekt. Og, har du i tillegg kjøpt de dårligste produktene på markedet, så klarer varmepumpen knapt å levere varme under -15 grader celsius. Om du derimot bor på Vestland, slik som jeg, så er klimaet nærmest perfekt. Vi opplever meget sjelden temperaturer under -7, og dermed leverer pumpen på det nærmest full effekt hele året gjennom. For vår del bruker vi vedfyring når det som kaldest. En varmepumpe leverer nemlig ikke den “gode, deilige varmen”, men sørger for å holde huset ditt på en jevn temperatur.

Avslutningvis - om du tenker å kjøpe varmepumpe. Husk at i spesielt gamle hus så dørene ofte smalere enn i nye hus. Dermed fordeler ikke varmen seg så godt mellom rommene. Husk å plassere pumpen på et sted hvor den kan fordele sin varme på en god måte. Kanskje du til og med burde få på plass noen bredere dører i tillegg.

Lykke til!

Her kan du lese mer om Det Internasjonale Polaråret mars 2, 2007

Det er ikke småtteri av forskningsarsenal som står til rådighet for Det Internasjonale Polaråret som offisielt ble åpnet 1. mars på Rådhusplassen i Oslo av kronprins Haakon. Mer enn 50,000 forskere fra drøyt 60 land vil delta. Et av prosjektene som skal gjøres er en kartlegging av hele Polhavet. Norge spytter inn 300-400 millioner kroner og er med det er nest største bidragsyter i prosjektet etter Canada, ifølge forskning.no

Ønsker du å lese mer om Det Internasjonale Polaråret (International Polar Year, IPY), så kan du gjøre det på følgende to nettsteder:

• www.polaryear.no (norsk)
• www.ipy.org (eng)

Serie, klimasparetiltak: Slik blir du kvitt uønsket reklame mars 2, 2007

Følgende er første del av en serie med enkle små tips på hva du som privatperson kan gjøre slik at vi alle kan nyte godt av et bedre klima.

Tips 1: Enklere blir det ikke. Du kvitter deg rett og slett med uadressert reklame ved å sette følgende type klistremerke på postkassen din. Dermed har du sørget for at litt færre trær felles. Gratulerer :-)

Ja, Audi A4 TDI 1998-modell kan kjøre med biodiesel februar 7, 2007

Prosessen med å gå over til biodiesel på min Audi A4 1.9 TDI 1998-modell er kommet et steg nærmere realisering etter at jeg nå har fått svar fra Audi-importøren i Norge, Harald A. Møller AS (se deres svar under). Svaret er selvsagt ikke helt forbrukervennlig, men det er da litt hjelp på veien. Nok til at jeg nå kan begynne å titte på detaljene rundt: drivstoffslanger og bytte av dieselfilter.

Tidligere innlegg om Audi og biodiesel: Biodiesel på Audi A4 Avant TDI 1998-modell / Fra diesel til biodiesel /

Jeg spurte rett og slett Harald A. Møller AS om følgende: “Jeg kjører en Audi A4 Avant TDI, 1998-modell, og lurer rett og slett på om jeg kan kjøre den på biodiesel? Dernest, er det noen spesielle typer biodiesel jeg IKKE bør bruke? Har du/dere erfaringer med at biodiesel fremstilt av noen råstoffer er en større risiko for bilens motor enn andre?”

Svaret jeg fikk er gjengitt i sin helhet (sorry til Harald A. Møller AS, men dette er jo ikke statshemmeligheter): “Ja, A4 (8D) fra ch. nummer 8D TA 043 491 kan benytte Biodiesel. Audi modeller kan benytte Biodiesel etter DIN EN 14214 Normen (100 % FAME biodiesel).

Biler som kjører med Biodiesel, kan registrere flere scenarioer som de kan oppleve ved kjøring med Biodiesel (EN 14214), vi kan nevne;

• RME-drivstofftypen må tilsvare DIN EN 14214 (FAME).

• Kjøreytelsene kan være noe dårligere.

• Drivstofforbruket kan være noe høyere.

• RME er tilpasset vintertemperaturer ned til ca. – 10 °C.

• Vi anbefaler å bruke diesel etter DIN EN 590 ved temperaturer under - 10 °C.

• RME kan under ugunstige betingelser føre til at drivstoffilteret blokkeres
(for eksempel ved avvik fra DIN EN 14214 (FAME).

Det må ikke brukes biodiesel (RME - drivstoff) på biler med dieselpartikkelfilter fordi det kan oppstå skader på drivstoffsystemet. “

Så da gjenstår det å kvalitetssjekken denne informasjonen så langt det lar seg gjøre. Fortsatt er jeg fryktelig sugen på å få klarhet i om det på noen måte går an å ettermontere miljø-filter som hindrer svevestøvet også.

Biodiesel på Audi A4 Avant TDI 1998-modell februar 3, 2007

Kan jeg kjøre biodiesel på min Audi A4 Avant TDI 1998-modell? Jeg har lyst til å bidra til reduserte klimagass-utslipp, og har derfor brukt litt tid på forsøke svare på nettopp det spørsmålet. Svaret er imidlertid ikke gitt sånn uten videre. /se også innlegget: Fra diesel til biodiesel/

Jeg skal ærlig svare at jeg er litt svak for Audi. Jeg liker rett og slett bilene deres veldig godt, og har lyst til å eie Audi flere ganger. Men, i min søken etter fakta om min bil kan gå på biodiesel, så er jeg blitt skeptisk. Ikke så mye skeptisk på selve bilen, men - på dets stedlige representanter.

Jeg ringte nemlig til Audi Møller i Bergen, men - de vet rett og slett ikke svaret. “Det der har vi ingenting kunnskap om. Du må ringe importøren sentralt”, var svaret jeg fikk hos Audi-forhandleren i Bergen. Hallo!!! Har dere ikke fulgt med på hva som har skjedd i media i Norge de siste månedene og ukene. Stadig flere nyheter og debatter om biodiesel. Det mest naturlige stedet for meg å henvende meg for et slikt svar, er hos dere! Lokalt!

Den faste bilmekanikeren min i Blomsterdalen utenfor Bergen, og som ikke jobber for Audi, vet mere om dette enn dere selv. Men, han anbefalte at jeg tok en prat med forhandleren. Audi Møller i Bergen henviste meg til importøren altså. Der var telefonkøen lang, og jeg slapp rett og slett ikke gjennom. Men, etter å ha kranglet meg til epost-adressen til en av de ansatte så har jeg i alle fall nå fått sendt en forespørsel elektronisk. “Men, de sitter i telefonen hele dagen og har ikke tid til å svare på epost”, sa damen i telefonsentralen hos importøren, så jeg vet ærlig talt ikke om jeg har noe svar i vente.

Kjære Audi, “Vorsprung durch Teknik - forspranget ligger i teknikken” - jeg håper virkelig at dere skjønner at en slik slogan forplikter. Jeg avventer fortsatt deres svar.

Det jeg har klart å finne ut, ikke hos Audi selv altså, er at biodiesel vil “spise opp” drivstoffledningene raskere enn om jeg kjørte vanlig diesel. Det er greit. Det kan jeg være villig til å bytte. I tillegg, vil biodiesel rense tanken for mye slaggstoffer som setter seg i filtrene, og jeg må derfor belage med på å bytte filter litt hyppigere enn vanlig. I alle fall de par første gangene. Kjøp og bytte av et filter vil koste meg ca 700,- NOK. Det er greit. Har ellers fått vite at det kan være lurt å vente med overgang til biodiesel til det blir litt varmere i været (ironisk, ikke sant!) slik at ikke drivstoffet er så tyktflytende i samme periode som tank og ledningsnett skal renses for den gamle diesel typen.

Oppdaterer straks jeg vet mer. Kan din dieselbil kjøre biodiesel? Send meg gjerne en epost så poster jeg dine erfaringer her. Husk å ta med bilmerke, modell, år, motorvariant - og annen relevant informasjon.

Biodiesel i Bergen januar 31, 2007

Bor du i Bergen og ønsker kjøre biodiesel, men savner et sted å tanke - så gjør du det blant annet hos Mark Pettits Milvenn AS. De holder til i Eidsvåg, Åsane. Les mer her.

Fra diesel til biodiesel januar 31, 2007

I forlengelsen av “hva kan jeg gjøre for å redusere utslippene av skadlige miljøgasser?”, har jeg bestemt meg for å begynne å tanke biodiesel. Ja, jeg vet de finnes andre alternativer der ute, men - biodiesel er hva jeg har råd til for øyeblikket. Det vil si. Det jeg tror jeg har råd til.

Men, det hele er ikke så enkelt. Gjør noen søk etter biodiesel, og du vil rett og slett slite med å finne fornuftig informasjon om det. Og da tenker jeg på fornuftig forbruker-informasjon. For meg betyr det:

Det finnes flere forskjellige typer biodiesel. Hvilke er de?

Hvor kan jeg tanke disse i Bergen?

Hvilken effekt har det på min bil. Jeg vet jeg må bytte filtre ofte (i alle fall i starten), men hva er kostnadene?

Er det noen langsiktige slitasjeeffekter på bilen min? Jeg har hørt at noen typer biodiesel eter opp deler av ledningsnettet som fører væske?

Jeg bor eksempelvis i Bergen. Jeg kjører en Audi A4 Avant TDI (1998-modell), og - så vidt jeg har forstått skal den kunne takle overgangen til biodiesel greit. Men, noen grei nett-oversikt for hvilke biler du kan kjøre biodiesel på finner jeg rett og slett ikke. NAF i Bergen har derimot gjort en test av ren biodiesel over tid, og de anbefaler drivstoffet på det sterkeste. Det gir knapt noe effekttap, smører motoren bedre og gir bedre levetid og drivstoffet er billigere. Les mer her.

Så, nå begynner jakten min på å finne et sted å tanke. Deretter skal jeg ta meg en telefon til bilmekanikeren min bare for å forsikre meg om at jeg ikke gjør noe galt. Hvordan min overgang til biodiesel går kan du følge med på i denne bloggen fremover. Jeg lover å poste oppdateringer!

OPPDATERING
- Her tanker du! Siden sist jeg gjorde mitt “biodiesel + bergen”-søk hadde det jaggu meg dukket opp en artikkel i BT som omtaler saken.

Klima: Snøen vil forsvinne januar 31, 2007

Ja, det er sant som tittelen sier. Innen 100 år finnes det ikke mer snø igjen på planeten vi lever på. Hvor skal vi, dyrene og plantene da finne drikkevann?

Alternativet er altså at du og jeg reduserer våre utslipp av klimagasser. Påstanden om den totale snøsmelting er ikke min, den fremkommer i den ferske rapporten til FNs klimapanel, ifølge The Guardian.

Bare litt krydder i forhold til all snøen som forsvinner - visste du at det vestlige USA henter 75% av sine ferskvannsforsyninger fra snødepoer i fjellene. I samme slengen, dersom du eksempelvis kjenner noen i USA: visste du at 75% av amerikanernes produksjon av fersk frukt foregår i det vestlige USA.

Informasjonen om USAs avhengighet av smeltevann og frukt-produksjon fremkommer i HBO-dokumentaren “Too hot not to handle”. En glimrende dokumentar som jeg snublet over via iTunes. Søk den opp i iTunes å last den ned i fire deler som video-podcast. Helt gratis! Les mer om dokumentaren her!. Dokumentaren bringer deg enkelt og greit inn i noen av de aller største klimautfordringene vi står ovenfor, gir deg innsyn i hvordan alt rundt oss henger sammen og påvirkes - og peker på hva vi kan gjøre for å snu utviklingen, og hvordan vi kan gjøre det. I dokumentaren viser man blant annet til Portland i USA som i 1993 tok klimautfordringene på alvor og satt iverk tiltak. Det har frem til 2005 ført til 13 % reduksjon i CO2-utslipp - og en vekst på 16 % i arbeidskraften. Det er satset tungt på kollektivtrafikken, og en leier eksempelvis ut miljøbiler til en billig penge i sentrum. Eksemplet Portland viser også at når en først lykkes med å sette et positivt fokus på miljøarbeid, så gir dette positive ringvirkninger ikke bare til industri, men også mellommennsklige forhold.

For ta et lite steg tilbake til snøen. Jeg er født og oppvokst i Tromsø. Tromsø er som kjent over polarsirkelen, hvilket betyr at jeg er vant til snø. Jeg liker snø. Og, det er mange planter og dyr som er avhengig av snøen. Vi - trenger snøen!

Datteren min Vera er født i 2003. Om klimaforskerne får rett, og vi ikke gjør noe for å korrigere vår atferd - så vil Vera i sin levetid, og hennes barn - trolig oppleve at all snøen på planten vår forsvinner. Det er en helt absurd tanke!

Og avslutningsvis, som en stygg påminnelse om at noe “muligens” er i ferd med å skje rundt oss. Jeg bor i Bergen. I vinter har vi tangert nedbørsrekorden i Bergen med 85 dager på rad med nedbør. Vinteren har bydd på høst-temperaturer. I Europa ellers er det satt varmerekord på varmerekord.

Kanskje vi skulle kjøle oss ned litt…?

Vannstanden øker 0,5 meter januar 31, 2007

I løpet av de neste 100 årene kan vannstanden øke med 50 cm, dersom vi ikke endrer vår levemåte.

Dette er bare ett av de skremmende funnene i den nye rapporten fra FNs klimapanel, IPCC. Ifølge The Guardian (Storbr.) er verdens klimaforskere, 2500 i tallet fra 130 nasjoner, for første gang enig om at de klimaendringene vi ser i dag, menneskeskapt.

Jeg skal ikke dykke dypt ned i de vitenskaplige forklaringene, men - kort nevne noen av punktene fra den kommende rapporten om hva som mest sannsynlig vil skje i løpet av de neste tiårene. Du kan selv velge å se på dem som - tja, skremmeskudd…

- havet vil heve seg 0,5 meter
- 100-vis av millioner av mennesker vil være på flukt
- alle hav vil bli sure
- alle korallrev vil dø
- alle laguner vil bli ødelagt